Vi har gjennom flere år motstått fristende overganger til både telemark og snowboard og sluttet fred med slalåmskiene og støvlene våre. Så kom carvingskiene....
Når du er femti og har kjørt slalåm på turistbasis i 30 år, skal det litt til før du bytter ut utstyret med noe helt nytt.
Vi ville finne ut av hvordan carving egentlig føles. Utstyrt med to lånte modeller fra Atomic, dro vi til alpinbakken for å prøve og gjøre oss opp vår egen mening om disse nye skiene. Et par Atomic 10-20 Beta Ride og et par Atomic 7-18 Beta Carve. Prøvekaninene var to lett rustne herrer, nylig rundet femti og som ikke lenger gjør de villeste krumspringene i bakken, men som synes det er moro å kjøre litt friskt på slalåmski. Det har begge gjort i mer enn 30 år, så litt erfaring tør vi påberope oss.
Den første følelsen
Vi jumper av stolheisen i Uvdal Alpinsenter og sklir ned mot det første henget. I den nokså flate åpningstraseen merkes at skiene er kortere enn vanlig for de blafrer uvant hit og dit når vi kjører rett fram. Men så snart skiene settes litt på kantene, roer de seg og svinger villig dit vi ønsker.
På vei fra stolheisen til første forsøk på carvingski. Skiene svinger såsnart vi setter trykk på dem.
"Lite snø i fjellet og nesten bare kunstnø i bakkene. En nedfart er åpnet - den svarte", var meldingen om føret fra Uvdal alpinsenter enda det var midt i januar. Så visste vi det - rett i svart løype altså. I det bratte henget oppdager vi raskt at disse skiene svinger lettere enn vi er vant til. Med en gang trykket legges på ytterskien som vanlig, begynner svingen umiddelbart. Jo mer trykk du legger på den, desto mer svinger den. Og godt var det. Ikke bare var bakken bratt, den var hard og delvis isete også. Det føles godt å ha full kontroll også der bakken er aller brattest. Vi trenger ikke skrense skiene så mye som vi er vant med. De skjærer gjennom svingen så lenge vi holder trykket på ytterskien. Carving betyr jo direkte oversatt skjærende. Av gammel vane skrenser vi bakskien ut, men oppdager fort at vi kan gjøre det i mindre grad og mer kontrollert enn før.
På samme måten føles det lett å komme over på motsatt sving. Vi tenker at årsaken må være de korte skiene for de 180 cm lange skiene er 15 cm mindre skimateriale å håndtere. Det disse skiene taper på stabilitet i rett utforkjøring, vinner de klart igjen på lettvint sving. Og det passer oss veldig bra.
Diskusjon i heisen
Begge ankommer heishuset omtrent samtidig og diskusjonen om førsteinntrykket av de nye skiene minner om en partilederdebatt rett før valget og den er ikke over når vi igjen glir av stolheisen.
Dette er hovedmomentene fra førsteinntrykkene:
· Følelsen ned bratthenget første gang er å ha økt kontroll
· Skiene "tar bedre tak" selv på isete underlag. Dette kan ha sammenheng med mye skarpere stålkanter enn på mine gamle ski som ikke er slipt opp hver sesong
· Skiene svinger hele tiden mens det er trykk på dem
· Det er lett og raskt å komme over fra kant til kant
· Vi gleder oss til fortsettelsen
Bindingene
Etter andre turen begynner stemningen å ligne på ivrige guttunger som har fått nye leker. Vi aner en fornyelse av vår hobbyalpinisme og vi ser konturene av nye gleder og opplevelser for lett rustne herrer. Med disse skiene kan vi jo holde på til vi er 70, blir vi enige om. I stolheisen er det ikke til å unngå at bindingene blir eget tema der vi beskuer dem på stolheisens fotbøyler. Vi står på opphøyde bindinger med techno-utseende og har forstått at platene, som er en del av bindingene, er medvirkende til et bedre kantgrep og medfører også at det er lettere å komme fra kant til kant. Følelsen av å stå på høye heler som vi var litt bekymret for, er helt fraværende. For dem som kjører mer ekstremt enn vi gjør, forhindrer platene også at støvlene går nedi snøen når skiene kantes mye. I sannhet har det skjedd en del også på denne fronten.
Uvdal Alpinsenter bød på fine forhold for erfarne hobbykjørere og for de litt yngre
Skibytte
Neste dag bytter vi ski med hverandre og jeg som har forsøkt rene carvingski i går, skal over på freeride ski i dag. Freeride er også carvingski men de er litt bredere og er dermed mer egnet for dem som vil kjøre mye i løssnø utenfor de preparerte bakkene. Nå holdt vi oss i den preparerte bakken og for å være helt ærlig merket vi liten forskjell på de to parene. Økningen i bredden var 4 millimeter foran og bak og 6 millimeter på midten. Det tilsier at freeride skiene som navnet tilsier, flyter bedre i løssnø. For vår kjøring hadde dette ingen merkbar virkning.
Det er imidlertid forskjell på carvingskienes innsving. Graden av innsving er angitt som radien i en tenkt sirkel som dannes av skiens fullførte sving når du har fullt trykk på den. Det betyr i all enkelhet at jo mindre tall desto skarpere sving. Våre testski på 180 centimeter hadde 16 til 19 meters svingradius og passet utmerket til vårt bruk.
Konklusjonen
"Carving fornyer alpinsporten", sier den ene eksperten. "Carving er helt ødeleggende for barn som skal lære å stå på ski", sier den andre, "-for de svinger jo av seg selv". Nordmenn er jo ikke særlig kjent for å være positive til forandringer i skisporten. Vi var imot fristil i langrenn og imot V-stil i hopp. Mange alpintrenere her på berget er helt sikkert imot carving.
Men disse skiene er kommet for å bli - det er vi helt sikre på. Om ikke annet for oss over 50.
Freden vi for noen år siden sluttet med de gamle alpinskiene henger i en tynn tråd på slutten av dag to. De lånte Atomic skiene hadde gjort inntrykk på oss. I det jeg lett filosoferende sitter i bilen på vei hjem, må jeg konstaterer at det er slutt mellom meg og de gamle slalåmskiene. Det er ingen vei utenom sportsforretningen på jakt etter mine nye carvingski.
